Smådager og MVP-tankegangen. Å bygge noe mens livet skjer rundt deg.
Jeg er ikke den første som har hatt en god idé og ikke startet. Men det er noe spesielt med å ha en baby og plutselig forstå at du ikke har tid til å vente på det perfekte tidspunktet. Du handler, eller så skjer det ikke.
Hvorfor MVP, og hva betyr det egentlig for meg
MVP står for minimum viable product. Det korteste, enkleste produktet som faktisk løser problemet og som du kan sette i hendene på ekte mennesker.
I teorien høres det enkelt ut. I praksis er det uten tvil vanskligere, fordi det krever at du aktivt velger bort ting du egentlig vil ha med. Det krever at du er ærlig om hva som faktisk er nødvendig og hva som er "nice to have".
For meg betyr MVP at smådager i dag er en enkel aktivitetsguide. Ikke en bookingplattform. Ikke et sosialt nettverk for foreldre. Ikke et system der arrangørene administrerer sine egne aktiviteter. Bare et oversiktlig, oppdatert sted der du kan finne noe å gjøre med babyen din.
Hva smådager er i dag
Smådager er en aktivitetsguide for foreldre med barn primært fra 0 til 3 år, og starter i Kristiansand. Du kan filtrere på aldersgruppe, bydel og kategori. Du ser tydelig om noe er gratis eller betalt, om det er drop-in eller krever påmelding, og du blir sendt direkte til arrangørens egen side når du vil vite mer eller melde deg på.
Det er det. Ikke mer, ikke mindre.
Innholdet i første omgang samles manuelt. Jeg sjekkter nettsidene til Kristiansand kommune, biblioteket, Aquarama, Facebook-grupper og det jeg selv kjenner til. Over tid er planen å bruke en AI-agent via en tjeneste som Claude API til å holde innholdet oppdatert, og å la foreldre selv legge inn aktiviteter de vet om.
E-postliste samles via Klaviyo fra ventelisten som allerede er live på smådager.no. Det gir meg et publikum å lansere til, og et sted å teste hva folk faktisk reagerer på før jeg bygger noe mer.
Hva jeg valgte bort og hvorfor
Det første jeg kuttet var plassreservering og ventelistefunksjonalitet direkte i plattformen. Det høres ut som en naturlig del av produktet; du ser en aktivitet, du melder deg på, du får en bekreftelse.
Problemet er at det krever at arrangørene er integrert i systemet mitt. De må bruke smådager som booking-verktøy, ikke bare som en oppføring. Det er en helt annen relasjon, en helt annen teknisk løsning, og en helt annen salgsprosess. Det er ikke noe jeg kan bygge alene mellom sovestunder.
Så i stedet sender vi folk til arrangørens egen side. Det er litt mer friksjon for brukeren, men det er gjennomførbart nå.
Det andre jeg kuttet var brukerkontoer, favoritter og personalisering. Det kommer kanskje. Men det er ikke det som løser problemet i dag. Problemet i dag er at informasjonen ikke finnes ett sted. Løsningen er å samle den. Alt annet er lag på lag.
Slik tenker jeg å bygge det videre
Smådager bygges i faser, styrt av hva brukerne faktisk trenger, ikke av hva jeg synes er kult å bygge.
Hvor smådager kan gå
Kristiansand er starten. Men problemet jeg løser finnes i alle norske byer. En forelder i Bergen, Tromsø eller Stavanger har akkurat det samme behovet. Modellen for å skalere er relativt enkel — ny by betyr ny innsamlingsjobb og lokal kunnskap. Selve produktet er det samme.
På lengre sikt er det to retninger som er interessante. Den ene er å bli den nasjonale plattformen for babyaktiviteter i Norge. Den andre er å gå dypere og ikke bare vise aktiviteter, men anbefalinger, artikler og tips fra foreldre som kjenner byen.
Det avgjøres av hva brukerne faktisk vil ha, og det finner jeg ut ved å lansere og lytte.
Det viktigste jeg har lært
Perfekt er fienden til ferdig. Det er et klisjé fordi det er sant. Slik som Petter Solberg sier; "80% er godt nok".
Jeg har lært at det å ta en beslutning om hva du ikke skal bygge er minst like viktig som å bestemme hva du skal bygge. Og jeg har lært at det å ha en baby som tvinger deg til å jobbe i vinduer på 40–60 minutter faktisk gjør deg mer produktiv, fordi du ikke har råd til å sitte og nøle. Det har også tvunget meg til å jobbe mer strukturert, for jeg har vært en som enkelt kan hoppe litt frem og tilbake mellom ting mens jeg holder på.